Du kan spare tusenvis av kroner umiddelbart (del 1)

Du kan spare tusenvis av kroner umiddelbart. Det er både gratis og enkelt. så enkelt at du vil klø deg i hodet og lure på hvorfor du ikke har gjort dette for lenge siden. Alt handler bare om å utnytte den konkurransen som finnes på markedet pluss at du kutter ut alt du egentlig ikke behøver. Med dagens internettmuligheter har man egentlig ikke noen unnskyldning for å la være å utnytte alle former for priskriger til din fordel. Personlig tror jeg at det er dette jeg har spart aller mest på. Og grepene jeg gjorde gav meg mulighet til å kjenne mer og mer på en økonomisk frihet. 

Den første erkjennelsen på hvordan jeg skulle gå frem for å halvere mine faste utgifter fikk jeg da jeg var en lutfattig student og var på besøk  i Oslo. På den tiden var jeg en person som gav til enhver tigger som spurte meg etter penger. Men akkurat denne dagen var jeg langt nede og visste ikke min arme råd når det gjaldt hvordan jeg skulle få endene til å møtes. Alle statistikker på nettet viste også at jeg lå langt under fattigdomsgrensen. Og det var sannelig ikke lett å å leve på 30 kroner dagen til mat.

Selvfølgelig kunne jeg takke meg selv for det. For jeg hadde vært sta når det gjaldt studielånet. Sammenlagt under hele utdannelsen lånte jeg 100 000 kroner, for jeg visste så godt at det ville lønne seg for fremtiden å ikke låne for mye.  Og jeg visste et sted inni meg at selv om jeg angret på det nå, så ville jeg ikke angre på det senere.

Jeg var også en smule sur denne konkrete dagen. For etter å ha vært på utallige bruktbutikker både hjemme og i Oslo, så klarte jeg ikke å finne noen brukte klær til sønnen min. Det å oppdage at de beste klærne blir sendt til Russland og til Polen satte i sving en voksende urettferdighetsfølelse inni meg. Og jeg tenkte mye på dette, da det plutselig kom en mann bort til meg.

Hei, jeg kommer fra kirkens Nødhjelp, sa han. «For bare åtte kroner dagen, så kan du hjelpe noen i nød».

Helt instinktivt kjente jeg at jeg ble interessert, for jeg var jo fattig selv. Åtte kroner dagen var jo ikke så mye. Det var jo latterlig lite. Men allikevel bremset jeg opp, for med min stramme økonomi ville jeg aldri i verden ha klart å avse åtte kroner dagen. Derfor sa jeg nei til denne mannen. Men han gav seg ikke.  Han mente at alle hadde råd til å avse åtte kroner dagen. Og jeg klarte ikke å være enig med han. Så det endte opp med at jeg følte meg enda mer miserabel. Og at jeg fikk snøftet ut av meg at det kanskje ville være en ide å forstå at det finnes fattige mennesker i Norge også.

På veien ned til stasjonen begynte jeg å fantasere om hva jeg skulle ha gjort hvis JEG hadde fått åtte kroner mer om dagen. Også begynte jeg å regne på hvor mye penger dette faktisk var. Og fikk SJOKK. Det dreide seg om nesten 3000 kroner i året. Og det fikk meg videre til å tenke på baguettene som jeg igjennom en uke kjøpte i skolens kantine, avisen jeg kjøpte på vei hjem og andre småpenger som jeg opp igjennom årenes løp  kunne finne på å bruke penger på.

Nå skal ikke denne artikkelen her handle om de såkalte småpengene som man bruker daglig. Dette vil jeg ta for meg i en annen artikkel. Men jeg vil at du skal få et lite bilde på at mange av de valgene du gjør kan være store pengesluk. Og at noen av dem er så store at hvis du både ser dem og får en slutt på det, så kan du spare tusenvis av kroner hver eneste måned. Disse pengeslukene ligger litt skjult. Men når man ser dem tydelig, så klarer man ikke annet enn å gjøre noe med dem.

Hvis du nå har gjort slik jeg beskrev i den første artikkelen: Fem skritt for å få orden på økonomien, så har du antagelig kommet opp med en månedlig sum for dine faste utgifter. Og nå er du klar for den litt mer morsomme jobben. Og det er å se hvor langt du klarer å tyne ned på dine faste utgifter. Mine egne er pr dags dato på 3500 kroner i måneden.

Dette inkluderer strøm, forsikringer, telefon, internett, kommunale avgifter, kloakktømming, brøyting og veiavgift. Studielånet ble jeg akkurat ferdig med.  Så i fjor lå mine faste utgifter på 5000 kroner. Og jeg tror at dette er normalen når man er flink på å finne billige alternativer. Her er i hvertfall de erfaringene og endringene som jeg selv gjorde. Men aller først skal jeg ta for meg ting som mange egentlig ikke trenger.

Å kutte ut «støttemedlemskapet» i Elexia

 Det første jeg kuttet ut var mitt «støttemedlemskap» i Elexia. Trofast trillet det ut flere hundre kroner av kontoen min hver måned. Og det uten at jeg egentlig tenkte over det.  Og et moderat medlemskap der koster i dag 625 kroner i måneden. I og med at mange blir lokket med tilbud for å kunne bli medlem, setter jeg for ordens skyld ned prisen til 500 kroner i måneden. Selv dette utgjør hele 6000 kroner i året!

For den prisen kan du faktisk kjøpe deg mye bra utstyr og trene hjemme. For tusen kroner kjøpte jeg meg en brukt spinningsykkel. Og blir instruert av trenere på YouTube. Det gir en følelse av å få veiledning. På YouTube finner man alt i fra spinningklasser, danseklasser, yogaklasser, stepklasser  og alle de treningsformer man kan ønske seg. Man trener også tilnærmet gratis. Og du får tips og veiledning av profesjonelle trenere som har YouTube som en hobby. Om du trenger små vekter til eksempelvis kardiotrening, så egner vannflasker fyllt med vann seg godt. Bare som et eksempel.

Enkelte har tilgang til treningsapparater både på skole og på jobb. Så benytt deg av dette. Regelen for å kutte utgifter er at du må se deg om etter alle andre alternativer enn det dyreste. Og hvis du som meg bare er «støttemedlem» på et treningsenter, så trenger du ikke å nøle en gang. Kvitt deg med denne utgiftsposten! 6000 kroner i året spart!

Å kutte ut Bladabonnement og bokklubb

Det er alltids koselig å slappe av med et blad. Og noen ganger må man også bøye seg av for ungenes mas. Jeg husker at da sønnen min var liten, så maste han veldig på å få abonnere på Donald, slik vennene hans gjorde. Men på den tiden hadde jeg allerede kuttet ut alt av abonementer. Og det å få en ny månedlig utgiftspost trigget frem min regningsallergi. Og etter et års tid lurte jeg fælt på hvordan jeg skulle få vridd meg unna det hersens abonnementet. 

Men så slo det meg: Donald er ikke akkurat en figur som hoster opp verdensomspennende nyheter som man MÅ bli oppdatert på. Og Donald har vært i omløp lenge før selv jeg ble født. Ergo: Det finnes tusenvis av morsomme Donald-historier som sønnen min aldri har lest.

Så etter et søk på Finn, fant jeg fulle permer med blader til 100 kroner permen. Og sa til sønnen min: «Duh? Hadde det ikke vært kult om vi kjøpte mange blader med en gang. Slik at du slipper å vente på å få bladene i posten? Og hadde det ikke vært litt bedre om du hadde hatt permer til bladene?»

Og responsen var som ventet. Permer og 52 blader var mye kulere enn et abonnement. Senere er det mange foreldre som har hatt opprydding av blader og har tilbudt oss blader gratis. Dette er blader de uansett ville ha kastt. Poenget her er at om du abonnerer på Donald (fullpris),så koster det deg 1000 kroner i året. En ny perm koster 100 kroner (her er frakt medregnet).’

Hvis noen i huset abonnerer på noen månedlige magasiner slik som Illustrert vitenskap eller noen babyblader, så kjør samme prosess der. Illustrert vitenskap grafser ikke akkurat opp så mye ny kunnskap, som det haster med å ta del i. Og det å arve blader eller kjøpe brukt er på ingen måte noen krise. Tvert imot. Illustrert vitenskap koster også nesten 1000 kroner i året. Vær kreativ også her.

Vurder om du virkelig trenger noen former for abonnementer i det hele tatt. Selv måtte kuttet jeg en bokklubb, for jeg var så sløv med avbestillinger. Pluss at jeg var så glad i bøker. Sløvheten vedrørende avbestillinger hadde eg holdt på med i mange år. Derfor ble min egen besparelse på 290 kroner i måneden. Noe som er 3480 kroner i året. Biblioteket ble et bedre alternativ.

Å kutte ut lokalavisen

Hva med aviser? Skal du ta fra meg det også, tenker du vel nå. Ja, det skal jeg! Da jeg var driftsleder for en radiokanal fikk jeg gratis avis via jobben. Men da jeg måtte betale for det selv, så oppdaget jeg at aviser er dyrt. Jeg er en mediafreak som elsker alt som har med media å gjøre. Men jeg klarer meg alikevel utmerket med å ikke bli oppdatert på såkalte nyheter hver dag.

Om det skjer noe viktig, får du uansett vite det fra nettet eller noen du prater med.  Så etter at jeg kuttet ut aviser fast (det var hardt til å begynne med), har jeg ikke savnet det et sekund. Det koster ihvertfall ingenting å utfordre seg selv til å prøve det i et år. Og som tips kan du som oftest lese avisen på jobben eller ta en kjapp tur til biblioteket. Tidligere kjøpte jeg alltid aviser på buss eller togreiser, men det ligger alltid en avis og slenger et sted. Det samme hvis du er i byen en tur.  Så  jeg har sluttet med å kjøpe aviser.

Min egen besparelse på lokalavisen ligger på 260 kroner i måneden inkludert nettabonnement  (prisen det kostet på den tiden). Det vil si en årlig besparelse på 3120 kroner!

Og når det gjelder løssalgsaviser, så skal jeg gi deg noen interessante tall. Tallene er hentet fra denne artikkelen i Nettavisen.

Så mye kostet avisene i snitt pr. redaksjonelle side (i løssalg):

VG: 18 øre
Dagbladet: 26 øre
Finansavisen: 33 øre
Aftenposten: 38 øre
DN: 47 øre
Dagsavisen: 48 øre

Her er  forøvrig eksempler på avisenes sidetall (redaksjonelle sider, magasin inkludert). Tatt fra en tilfeldig uke.

(Mandag, tirsdag, onsdag osv.:)
VG: 58, 59, 57, 59, 92, 111, 92.

Dagbladet: 51, 46, 41, 55, 89, 115, 87.

Dagsavisen: 34, 35, 38, 38, 63, 72.

Finansavisen: 53, 60, 56, 54, 55, 104.

DN: 31, 52, 50, 54, 94, 83.

Aftenposten: 51, 52, 81, 60, 112, 76, 56.

Hver gang du får kloa i en gratis avis, bør du tenke på alt det du sparer når du blar deg igjennom avisen side for side… Det bør da være motivasjon nok. Om 50-øringer hadde eksistert, kunne du ha puttet i snitt 50 øre nedi et glass for hver side du leste i en avis.Det kan bli mye penger av slikt.

Å kutte fjernsynsutgifter 

Så kommer vi til det siste punktet i denne artikkelen. Nemlig fjernsyn. Og av erfaring vet jeg at jeg nå vekker litt agressivitet i befolkningen. Det er nemlig ikke blitt «godkjent» før de siste årene at vi klarer oss fint uten fjernsyn. Det har vi gjort i snart ni år. Rett og slett fordi vi har andre alternativer. Og disse er gratis. Vi kuttet fjernsyn da bakkenettet kom.

En på jobben sa til meg forleden at: » det er først nå at de andre kommer etter. Så du var forut din tid». Og jeg er enig. Man trenger snart ikke fjernsyn. Dessuten er Norge etter min mening så trege med å kjøpe opp utenlandske programmer at hvis man vet hvor man skal lete, så får man sett programmene minst to år før det blir sendt på fjernsyn her til lands .

Det som er enda mer oppsiktsvekkende for folk er at jeg har en bachelor utdannelse innen film-og fjernsyn. Og jeg har også jobbet i fjernsyn. Dessuten har jeg en anonym YouTube-kanal med over 11 millioner seere. Så jeg er trolig en av veldig få mediaskapere som ikke har fjernsyn.

Fordelen med å kvitte seg med fjernsynet er at barna blir «tvunget» til å se programmer som ikke er tekstet på norsk. Det samme blir de voksne. Og for vår del har det endt opp med at sønnen min gikk ut av ungdomsskolen med en sekser i engelskfaget.Verden blir via sosiale medier bare mindre og mindre. Det å kunne flere språk flytende er bare en fordel.

Men fremdeles møter jeg mennesker som innbiller seg at jeg ser i veggen når vi ikke har fjernsyn. Men det gjør jeg så absolutt ikke. Nå velger jeg selv hva jeg vil se og når jeg vil se ting. Og dette gjør jeg helt gratis. Dette er ekstremt tidsbesparende. Jeg har heller ingenting imot fjernsyn, men jeg har veldig mye imot prisen på det. I og med at jeg gratis for tilgang til det som passer mest til min personlige smak. Alle av TV3`s programmer slik som Luksusfellen og Hellstrøm ligger gratis på nett. Og flere norske kanaler har eget gratis arkiv.

Selv er jeg veldig glad i dokumentarfilmer og reality-programmer. Og alt av hva du kan ønske deg av dette ligger inne på YouTube. Og de aller fleste av utenlandske programmer som blir sendt på norsk fjernsyn kan sees flere år før de kommer til Norge. Så når noen på jobben prøver å diskutere et såkalt program, så har jeg som oftest sett det på forhånd. Å si opp fjernsynet er noe av det beste jeg har gjort.

Totalpris for Rikspakken (som vi en gang  hadde et år, fordi besteforeldre av min sønn kjøpte en boks og et års abonnement i julegave) er 5100 kroner i året!

Totalpris for TV-lisens er: 2577 kroner i året. Så er det noe vi disse årene har spart mye på, så er det TV. 7677 kroner i året er det virkelig ikke verdt! Og abonnerer du på filmkanaler og andre ting, så blir det enda dyrere. Dette må du nesten regne på selv. Ut ifra hva din husstand abonnerer på.

Hva jeg sparte på å kutte ting jeg ikke trenger

Av de utgiftene som jeg kuttet på det som ved første øyekast ser ut som «småtterier» så ble de personlige besparelsene som følger:

Elexia: 6000 kroner

Donald-abonnement: 1200 kroner (her har jeg kalkulert inn to permer i prisen)

Bokklubb (der jeg aldri avbestilte bøker):  3480

Lokalavis: 3120 kroner

Fjernsyn: 7677 kroner.

Årlig utgift = 18357 kroner.

Månedlig kutt i faste utgifter (på det som egentlig utgir seg for å være «bagatellutgifter») kommer på:

1530 kroner

Det høres ikke så mye ut i måneden. Og det er nettopp derfor man ikke legger så godt merke til disse utgiftene.  Men i året sparer du her over 18 000 kroner. Trolig mer hos familier som bruker mer penger på trening og underholdning. Det å ha barn som holder på med sport er heller ikke billig. Når du skal summere dette med ting jeg skal ta opp i neste artikkel, så vil du se at besparelsene vil komme på ganske mange tusen i hver måned.  Til og med titusener hos enkelte familier. Dette kan du lese mer om i del to av denne artikkelserien. Den blir publisert ganske så snart.

 

1 Comment on Du kan spare tusenvis av kroner umiddelbart (del 1)

Leave a Reply

Your email address will not be published.


*